NUMMENHET OG SMERTE I FINGRE

Dette er et forholdsvis vanlig symtom. Årsakene, forøvrig, kan variere. Pasiente kan ha problemer i muskulaturen eller i nervene som gir disse symptomene, og i mange tilfeller, begge deler.

Kiropraktorer ser ofte pasienter som har vont mellom skuldrene eller nakken og i tillegg har smerter eller nummenhet i fingrene. I noen tilfeller kan dette komme av prolapser eller trange forhold for nervene i nakken, men det vanligste vi ser er at dårlige arbeidstillinger eller svak ryggmuskulatur kan forårsake dette.

Når spenninger først oppstår i mellom skuldre eller i nakken har de en tendens til å spre seg utover i skuldrene og nedover armen med tid. Etterhvert kan plager som tennisalbue eller musearm være symptomet man kjenner og ikke nødvendigvis problemene rundt ryggraden.

En kiropraktor vil undersøke både nakke, skulder, arm og hånd for å lokalisere problemet. Evt. vil røntgen bli tatt om nødvendig. Korreksjon av holdninger/arbeidstilling i tillegg til behandling og trening viser seg å være en veldig effektiv behandlingsform.

SLITASJEGIKT I HÅNDLEDDET

Hånleddsroten består av 8 forskjellige bein. Artroseforandringer, eller det vi på norsk kaller for slitasjegikt, er ikke uvanlig i dette området. Smerter i håndleddet ved bevegelse og «gnisnings»-følelse og hevelse er de vanligste symptomene.
Sikker diagnose kan gjøres ved røntgen eller ultralydundersøkelse.

Behandling er gjerne med avlastning og kan gjøres effektivt hvis man benytter en håndleddsstøtte som man kjøpe in bandasjistforretning. Betennelsesdempende mediakementer i pilleform eller gel kan hjelpe.

Det er gunstig å gjøre øvelser for å bevare leddbevegeligheten i håndleddet. Belastende styrketrening for musklene omkring leddet er ikke å anbefale. Bevegelse er viktigst. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne riktige øvelser.

KARPAL TUNNEL SYNDROM

Hvis du mister følelsen i fingrene samtidig som fingrene gjør vondt, da kan det hende du har en tilstand som kalles carpal tunnel syndrom. Når nerven klemmes sammen kan du miste følelsen i noen av fingrene, samtidig som det er smertefullt. Ofte er smertene verst om natten og når hånden holdes i ro og det kan hjelpe å riste eller massere hånden. Etter hvert kan du få problemer med å gjøre fine bevegelser og med noe så enkelt som å vri opp en klut.

Nedover armenene våre går det mange nerver og blodårer. Nervene styrer musklene og setter oss i stand til å føle både smerte og berøring. I håndleddet går en av nervene gjennom en tunnel som kalles karpaltunnelen. Her kan det bli for trangt og da oppstår det problemer.

Når nerven klemmes sammen kan du miste følelsen i noen av fingrene, samtidig som det er smertefullt. Ofte er smertene verst om natten og når hånden holdes i ro og det kan hjelpe å riste eller massere hånden. Etter hvert kan du få problemer med å gjøre fine bevegelser og med noe så enkelt som å vri opp en klut.

Karpaltunnelsyndrom kan oppstå dersom man gjør repeterende bevegelser, f.eks. med en saks, eller etter å ha skrevet mye på et tastatur, men det kan også oppstå uten noen spesiell foranledning.

Operasjonen består i at man åpner «taket» i tunnelen ved at man spalter en liten sene i håndleddet. Du får ikke plagene tilbake etter at du er blitt operert!

SLITASJEGIKT I FINGRENE

Sltasjegikt i fingrene begynner gjerne som morgenstivhet i fingrer samt startsmerter ved bevegelse. Ofte utvikler man forbeninger som ser ut som knuter på fingrenes ytterste ledd. Disse er smertefulle i begynnelsen, men brenner seg ut etter hvert. Disse kalles for «heberdenske knuter».
Slitasjegikt i ledd har ingen ting med overforbruk av kroppens ledd å gjøre. Slitasjegikt er en normal aldringsprosess i kroppen. Likevel er det mye som tyder på at daglig bruk av kroppens ledd og muskler forebygger sltasjeforandringer i leddene. Den senere forskning viser at genetiske forhold har betydning for utvikling av denne tilstanden.

Bruk av glucosaminsulfat har vist lovende resultater i behandlingen av slitasjeforandringer i ledd. Spør kiropraktoren for mer informasjon.

SENESKJEDEBETENNELSE

Seneskjedebetennelse (tenosynovitis) oppstår ved en mekanisk irritasjon av seneskjeden som regel på grunn av gjentatte ensformige bevegelser. Seneskjeden blir betent (inflammasjon) og hover opp. Av og til kan en merke en «knitrende» lyd og følelse.

Symptomene er smerter langs senen og i blant en knitrende følelse ved bevegelse. Sikker diagnose får man ved en ultralydundersøkelse.

I lette tilfeller vil avlastning av håndleddet være nok til at tilstanden blir bedre av seg selv. Er imidlertid seneskjeden hoven og væskefylt kan det være nødvendig med et betennelsesdempende middel (tabletter eller gel). Avlastning i smertefull fase er viktig og kan forsterkes ved at man anvender en håndleddsstøtte som man får kjøpt i en bandasjistforretning.

Kiropraktoren vil anvende bøtvevsteknikker på senen og seneskjeden i en ikke-betent fase. Samtidig er det viktig å sjekke at det er normal funksjon i alle ledd i håndleddsroten. Til slutt vil pasienten få råd og veiledning i en opptreningsfase.

Gode tips om forebygging og behandling?

Av og til deler vi aktuelle tips og råd om nerve, muskel og skjelett plager, og enkle endringer til en bedre helse, som du kan ha god nytte av.

Takk for at du meldte deg på!