GENERELT OM ANKEL

Akutte skader i ankelen forekommer meget hyppig. Dette oppstår når muskler, sener eller leddbånd utsettes for en plutselig belastning som er større enn det vevet tåler. Akutte skader oppstår oftest som følge av uhell, men kan også skyldes overtrening som svekker skadestedet på forhånd slik at det blir mer sårbart for en akutt skade.
Ankelleddet er et hengselledd og utgjøres av fire ben: skinnbeinet (tibia), leggbeinet (fibula), hælbeinet (calcaneus) og vristbeinet (talus). Leddet gjør det mulig å bøye, strekke, vri og rotere ankelen. Leddet har dermed større bevegelsesfrihet enn et rent hengselledd (for eksempel kneet). Ankelleddet har sterke leddbånd på begge sider og disse leddbåndene spiller en viktig rolle for selve stabiliteten i ankelen. På yttersiden av ankelen deler leddbåndet seg i tre deler. Disse binder sammen leggbeinet med vristbeinet og hælbeinet. Båndet på innsiden sørger for forbindelse mellom skinnebeinet og vristbeinet. Leddkapselen forsterker stabiliteten i leddet sideveis. Ankelleddene er meget utsatte for skader fordi de er ganske bevegelige og belastes med hele kroppens tyngde.

Det er estimert at nærmere 200 000 nordmenn skader ankelen hvert år. Skade på de ytre leddbåndene i ankelen er den vanligste skade blant idrettsutøvere og utgjør ca 40% av alle skader i fotball, håndball og basketball. Den vanligste skademekanismen er gjennom hva som kalles inversjon, det vil si at man tråkker forkjært slik at foten vris innover og nedover, noe som strekker leddbåndene på yttersiden av ankelen med en betydelig kraft og forårsaker skade. Dette oppstår oftest ved landing etter hopp, vending og løping. Skadeomfanget avhenger av hvor stor del av leddbåndet som blir skadet. Det er sjelden at båndene ryker helt av, vanligvis er det deler av leddbåndet som ryker.

OVERTRÅKK

Overtråkk av ankelen er en av de vanligste formene for idrettsskader. Rundt 40% av alle skader i fotball, håndball og basketball er skader på leddbåndene rundt ankelen. Mange velger kiropraktor for en rask retur til idrettsbanen.

Det er avgjørende for kiropraktoren å fastslå om det har forekommet skade på leddbånd eller om smertene skyldes beinbrudd. Dette gjøres ved å kjenne på de forskjellige strukturene i ankelen og gjennom forskjellige tester som kiropraktoren vil gjøre for å måle stabiliteten av leddbåndene. I begge tilfeller er det ofte store smerter og betydelig blodansamling og den fysiske undersøkelsen må ofte supplementeres med røntgenundersøkelse for og sikkert kunne utelukke brudd.

Behandling

Første del av behandling av en ankelskade er rettet mot å begrense mengden av hevelse og blødning. Dette er helt avgjørende for å kunne kutte ned på restitusjonstiden. I denne delen av behandlingen benyttes PRICE prinsippet.

P – Protection: Beskytte ankelen for å unngå forverring av skaden

R- Rest: Avlastning av ankelen

I- Ice: Nedkjøling av skadestedet fører til at blodårene trekker seg sammen og hevelse begrenses

C- Compression: Trykkbandasje som strammer rundt ankelen og reduserer hevelse.

E- Elevation: Plasser beinet over hjertehøyde for å redusere blodansamling i ankelen.

Neste del av behandlingen av ankelskader er gjenopptrening. Dette bør startet allerede etter 2-3 dager. Det er svært viktig at vevet i ankelen stimuleres med trening for å unngå nye overtråkk. Kiropraktoren din vil hjelpe deg med å finne passende øvelser.

Etter 12-14 dager når smertene har gått tilbake og bevegelsen har økt er pasienten klar for balansetrening for å gjenopprette leddsansen. Dette er like viktig som styrketreningen. Leddbåndene inneholder reseptorer som gir informasjon om leddets stilling. Nedsatt leddsans fører til redusert evne til å oppfatte at ankelen er i en forkjær stilling som kan føre til ny overtråkk. Det er i denne delen av rehabiliteringen det slurves mest, noe som kan lede til nye overtråkk eller lengre skadefravær enn nødvendig.