BELASTNINGSKADER I KNEET
Hvordan kan man forhindre belastningskader i kneet som idrettsutøver?
Belastningsskader i kneet er vanlig i idretter med stor belastning på knærne som for eksempel i håndball. I de fleste tilfellene oppstår de gradvis over tid, uten at utøveren kan huske noen spesiell hendelse som førte til skaden. De vanligste skadetypene er fremre knesmerter (smerter fra det fremre kneleddet; under kneskålen) og hopperkne (smerter fra patellasenen). Belastningsskader i kneet kan forebygges gjennom spesifikk trening med styrkeøvelser og øvelser utviklet for å stabilisere og styrke kneet. Slike øvelser bør være en fast del av treningen hos disse utøverne. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å finne de rette øvelsene.
LEDDBÅNDSKADER
Kneet har sideleddbånd både på utsiden og innsiden. De hjelper til å hode kneet stabilt sammen med korsbåndene og msukulaturen rundt kneet.
I kneet har vi to sideleddbånd, både på yttersiden av kneet og på innersiden av kneet. Disse kalles også collaterale ligamenter. For å forstå hvordan et sideleddbånd kan være delvis avrevet uten å virke ustabilt må man være klar over at et sideleddbånd ikke er et enkelt tynt leddbånd. Et sideleddbånd består av flere mindre leddbånd som går på kryss og tvers i flere lag. Disse føyer seg sammen til ett kraftig leddbånd. Ved skade av sideleddbånd kan det oppstå alt ifra en liten revne i et av de små leddbåndene, til total avrivning av hele det innvendige eller utvendige sideleddbånd. Leddbåndsskader oppstår ofte når det kommer en belastning inn på kneet, enten fra innersiden eller fra yttersiden, for eksempel fra en motspillers kne/fot i håndball eller fotball. Dersom kneet rammes på yttersiden med stor kraft vil det være det innvendige leddbåndet som hovedsakelig blir skadet. Dette er på grunn av at kneets strukturer presses sammen på yttersiden og dermed tvinges ifra hverandre på innersiden. Leddbåndsskader kan også oppstå dersom kneet vris uten annen påvirkning. En leddbåndsskade kan forårsake større eller mindre hevelse av kneet.
MENISKSKADER
I kneleddet finnes det to halvmåneformede bruskskiver som ligger fast oppå skinnebenet. Disse bruskskivene kalles menisker.
Det finnes to menisker i hvert kne, en utvendig menisk og en innvendig menisk. Meniskens funksjon er hovedsaklig å opptre som støtdempere, og dermed ta en del av belastningen vekk fra leddbrusken. Menisker er også med på å gi en viss stabilitet i kneet.
Meniskskader oppstår oftest når kneet vris samtidig som det er bøyd, men langvarig belastning i huksittende stilling gir også risiko for meniskskade. I slike tilfeller kan en menisk komme i klemme mellom lårbensknoken og skinnebenet, og dermed rives i stykker. Menisken kan også ryke på langs og en del av menisken kan da legge seg inn i leddet, det kan da være vanskelig å få rettet ut kneet. Dette kan skape låsninger i kneet og operasjon (artoskopi) kan være nødvenig. Den indre menisken skades mye hyppigere enn den ytre.
De vanligste symptomene av meniskskade er smerter etter en vridning eller ved belastning. Disse smertene sitter mot innsiden av kneet hvis indre menisk skades, og mot utsiden hvis ytre menisk skades. Hevelse i kneet kan oppstå, men det skjer ikke alltid.
FREMRE KORSBÅNDSKADER
Korsbånd er en type leddbånd som finnes inne i kneleddet. Funksjonen til korsbåndet er å støtte og stabilisere kneet. I kneet er det to korsbånd, det fremre og det bakre.
Det fremre korsbåndet har som hovedfunksjon å hindre at leggbenet sklir framover i forhold til lårbenet. Det bakre korsbåndet hindrer motsvarende at leggbeinet skal gli bakover. Korsbåndene bidrar også til å stabilisere kneet ved rotasjonsbevegelser.
Av alle korsbåndskader utgjør skader av fremre korsbånd ca 90 %. Disse skadene skjer helst i idretter som håndball, fotball, basketball og alpint hvor sko med godt feste til underlaget benyttes, og beinet roteres på låst fot. Skaden kan opptre isolert, men det er vanligere med kombinerte skader hvor andre strukturer i kneet også er skadet, som for eksempel menisk, sideleddbånd og leddkapsel. En skade av fremre korsbånd kan være komplett (helt avslitt) eller innkomplett (delvis avslitt).
En akutt skade vil merkes straks skaden oppstår. Smerter vil komme umiddelbart, og i løpet av kort tid vil hevelse oppstå i kneet. Smertene er oftest så store at det er umulig å bevege eller belaste kneet. Diagnosen stilles ofte ut i fra sykehistorien og enkle undersøkelser som blir gjort av kiropraktoren eller legen. I den akutte fasen er det viktig å bruke RICE prinsippet som behandling og eventuelt NSAID. Operasjon blir vurdert avhengig av yrke og fritidsaktiviteter. Det er uansett viktig å begynne med gradvis opptrening av kneet for å styrke lårmuskulaturen slik av den kan støtte og beskytte kneet.
AKUTTE KNESKADER
Akutte kneskader er blant de mest alvorlige skadene man kan pådra seg i idrett. Særlig gjelder dette fremre korsbåndskader som fører til lange skadeavbrekk, ofte opptil 12 måneder.
Disse skadene gir også betydelig økt risiko for slitasjegikt i kneet etter 15-20 år, selv om de behandles med kirurgi og/eller rehabilitering hos fysioterapeut. Dette er derfor blant de skadetypene vi ønsker aller mest å forebygge. Fremre korsbåndsskader er 3-5 ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn. I Norge er hovedårsaken til fremre korsbåndsskader jentehåndballen.
Skader på det indre leddbåndet er den vanligste kneskaden og utgjør om lag 40 % av alle alvorlige kneskader.
FREMRE KNESKJELLSMERTER
Pasienten får smerteøkning ved sitting med bøyde knær. Kinobesøk er ubehagelig og huksitting er smertefull og vanskelig. Å gå ned trapper eller en bratt nedoverbakke medfører økt smerteopplevelse.
Diagnosen er ikke alltid like lett å stille fordi det er mange andre knediagnoser som har overlappende symtomer. En øvet kliniker derimot vil kunne skille diagnosen fra lidelser som meniskskader, leddbåndsskader, kneskjellseneskade(jumper´s knee)