KORSRYGG OG BEKKEN

Hva vi behandler, Kiropraktor, Massasje, Ryggsmerter

AKUTTE KORSRYGGSMERTER

Akutt vondt i ryggen, også kalt akutt lumbago, er en smertefull men som regel ufarlig tilstand. Dette er den vanligste plagen i muskelskjelett-apparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse. Mange blir raskt bedre men tilbakefall er dessverre vanlig.
Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago).

Årsakene til akutte ryggsmerter er mange og sammensatte. Derfor må forebygging og behandling tilpasses individuelt og sees i et helhetsperspektiv.

Søk derfor kyndig hjelp hos din kiropraktor for dette.

Vanlige symptomer

  • Kan oppstå akutt eller gradvis
  • Smertefull og stiv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
  • ”Kom-i-gang” smerter etter langvarig ro
  • Best å gå og ligge
  • Ryggskjevhet for å unngå smerte
  • Ryggen ”svikter”
  • Smerter ned i hofte og ben

Vanligste årsaker

  • Arvelighet
  • Lite fysisk aktivitet
  • Overvekt
  • Plutselige overbelastninger
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastning
  • Psykiske belastninger og mistrivsel

Utbredelse og varighet

  • 4 av 5 vil få vondt i ryggen i løpet av livet
  • Halvparten av oss har hatt plager siste året
  • 1 av 10 har ryggsmerter nå

Kiropraktisk behandling

Hovedmålsettingen ved kiropraktorbehandling er å redusere smerte, fremme generell helse og øke livskvalitet ved å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Kiropraktoren anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og – teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem:

  • Spesifikk leddbehandling
  • Tøyninger
  • Muskulære teknikker
  • Nevrologiske teknikker
  • Stabiliserende trening
  • Øvelser, råd og veiledning

Dette kan du selv gjøre

Ved akutt vondt i ryggen: Finn en så smertefri stilling som mulig slik at klarer å slappe av. Start med forsiktige bevegelser med denne stillingen som utgangspunkt. Begynne å gå så snart du klarer det.

Konsentrer deg om å slappe av slik at du beveger deg så uanstrengt og naturlig som mulig selv om det gjør vondt. Si til deg selv at det går over.

Veksle mellom bevegelse og avlastning i smertefrie stillinger. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive. Gå heller mange korte turer enn en lang.

Undersøkelser viser at jo raskere du kommer tilbake i bevegelse og opptar normal aktivitet, desto raskere blir du smertefri. Du kan ha nytte av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter for å lindre smerter i akuttfasen

ISJIAS

Isjiasnerven er kroppens lengste nerve. Den er en stor, tykk nerve som egentlig er en samling av lange nervetråder som starter i nedre del av korsryggen, går gjennom bekken og sete til bakside av lår og legg, og ender opp fremme i tærne. På vei nedover forsyner den mange forskjellige strukturer, blant annet muskler, sener, leddbånd, ledd, blodårer og hud.
Når isjiasnerven blir irritert får du isjias. Årsakene til dette er:

  • Betennelse rundt nerveroten som oppstår ved akutt skiveprolaps i nedre del av korsryggen.
  • Forkalkninger og slitasje som gjør at nerveroten kommer i klem.

Isjias gir helt bestemte symptomer og smerter:

  • Smertene følger isjiasnerven på baksiden av låret og leggen, og helt ned i foten.
  • Smertene stråler nedenfor kneet og det følger ofte med en prikking eller nummenhet i huden på fot og legg.
  • Nervesmertene er skarp, intens og veldefinert, ofte beskrevet som en ”elektrisk strøm” eller et ”tak” inne i benet.

Det kan være vanskelig å gå på tærne eller hælene, fordi trykket på nerven kan lamme fot- og leggmuskulatur.

Ved nevrologisk undersøkelse kan noen av refleksene være svakere eller borte, følsomheten i huden redusert og du kan miste kraft i enkelte muskelgrupper. Det er ofte vondt å strekke foten helt ut, og det gjør vondt når du bøyer deg fremover.

Utbredelse og varighet

  • Mellom 5-10 % av pasienter med ryggsmerter har isjias
  • Gravide er mer utsatt for å få isjias.
  • Isjias er svært plagsomt og ofte langvarig; 80 % blir bra uten operasjon i løpet av 3 måneder. Langtidssykmelding er ikke uvanlig.
  • Bare 5 % av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert.

Når du bør oppsøke en kiropraktor

Hvis du får isjiassymptomer vil du hos kiropraktoren får du komme raskt til, får en diagnose og du blir raskt satt under riktig behandling for å hindre langvarige plager.

Kiropraktisk behandling av isjias

Kiropraktorer behandler isjias og kan fortelle deg om du har «ekte» isjias eller isjialgi.
Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse hos kiropraktor. Prolaps kan ikke sees på vanlige røntgenbilder. Kiropraktoren kan henvise til CT- og MR-undersøkelse. CT og MT bilder gir en relativt god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver, og er i mange tillfeller et viktig supplement til den kliniske undersøkelsen.
Kiropraktiske behandling av isjias går ut på å forbedre bevegeligheten i leddene rundt isjiasnerven. Dermed forbedres blodsirkulasjonen slik at reparasjonsprosesser i nerve og skive stimuleres og opphopede slaggstoffer som irriterer nerven blir fraktet bort.

Operasjon?

Bare 5 % av de som får isjias må opereres: Kun ved vannlatingsforstyrrelser som skyldes at også blæren er lammet skal det henvises til operasjon umiddelbart.
Du skal også vurderes for operasjon hvis du har uutholdelige smerter som ikke lar seg lindre, eller har store lammelser i fot og ben som forverres. Kiropraktoren vil henvise til operasjon når dette er aktuelt.
Mange blir imidlertid friske mens de venter på en planlagt operasjon.

Dette kan du gjøre selv

  • Kuldebehandling. Legg en ispose på nedre del av korsryggen i 10-15 min. Gjenta 3-4 ganger.
  • Sitt minst mulig. Trykket er størst på skiven når du sitter.
  • Klarer du å bevege deg litt er det bra om det så bare er å rusle litt rundt i huset.
  • Finn bevegelser som minsker smerten i benet, unngå bevegelser som øker bensmertene
  • Veksle mellom bevegelse og avlastning i stillinger hvor du har minst mulig smerte. Slik klarer du totalt å bevege deg mer uten å overdrive.
  • Gå heller mange korte turer enn en lang.
  • Ta smertestillende dersom smertene ødelegger nattesøvnen.
  • Masser eller bli massert i lår, sete og legg. Dette demper spenningene i musklene for en stund.
  • Bevege tær og ankel for å stimulere nervebanene til muskulaturen

Slik kan du selv forebygge

  • Isjias forebygges best i dagliglivet gjennom aktivitet og bevegelse som opprettholder normal funksjon i ryggens muskler, ledd og skiver.
  • Har du problemer med ryggen kan det oppstå akutt forverring i form av isjias. Ta derfor ryggen din på alvor og ikke vent med å oppsøke hjelp hos kiropraktor. sunn fornuft ved store og tunge belastninger, ikke løft over evne.

Dette er ikke isjias:

Utstålende smerter nedover lår og legger er oftest ikke isjias, de fleste har faktisk «falsk» isjias som kalles isjialgi. Eksempler på dette er leddlåsninger i korsryggen, muskelknuter og senefestebetennelser i setet og rundt hoften, låsninger i bekkenleddene eller skader i mellomvirvelskivene. Når muskulatur og ledd blir tilstrekkelig irritert eller betent, vil smerten spre seg nedover

Du behøver ikke ha isjias fordi du har prolaps!
Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget, og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse oppstår

BEKKENLÅSNING

Leddene mellom korsbeinet og bekkenet kalles bekkenleddet eller iliosacralleddet. I disse leddene er det svært liten bevegelse, men leddene er ofte kilden til smerte i bekken, setet, lyske , lår og i enkelte tilfeller kan smerten stråle helt ned til ankelen.
Disse to leddene beveger seg ikke mye, men er likevel svært viktige fordi disse leddene påvirker mye av musklenes atferd gjennom nervesystemet. Smerter fra dette området forverres ofte ved stillstand og spesielt ved sitting. Lindring oppnås ved gange/ bevegelse.

Spesifikk leddbehandling samt triggerpunktbehandling i bekken og seteregion gir ofte rask lindring. Når normal funksjon er gjenopprettet, vil muskulaturen i bekkenområdet ha fått tilbake sin opprinnelige elastisitet som er nødvendig for normal bevegelse av bekkenet.

PROLAPS

Mellom rygghvirvlene finner man bruskskivene/mellomhvirvelskivene. Disse består av hard brusk samt et noe mykere kjernemateriale. Hvis bruskskivene sprekker, kan skivemateriale presse seg ut gjennom sprekken. Da oppstår det en prolaps.
Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfellet. Faktisk er det slik at prolapser i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av befolkningen til enhver tid har prolaps i ryggen. Har man rimelig god plass i ryggmargskanalen, kan man fint ha en prolaps uten å kjenne noe vondt i ryggen. En prolaps vil kun få helsemessige følger hvis den blir så stor at den trykker på en nerverot samtidig som det oppstår en inflamasjon(betennelse) i området. Hvis dette skjer i korsryggen kan det utvikle seg til en isjias som kan gi smerte helt ut i foten.

Men selv om en har fått en isjias, så er det bare et fåtall av disse som bør opereres. Prolapser i den akutte fasen kan sammenlignes med modne, væskefylte druer som skrumper inn over tid og blir til rosiner. Når trykket på nerverøttene avtar, forvinner smertene.

Forskning har vist at konservativ behandling og trening gir bedre resultater enn opretiv behandling på sikt.

Korrekt diagnose, råd og veiledning er viktig for et godt resultat. Spør kiroraktoren som er din nerve-muskel-skjelett eskpert.