Kort fortalt
| Isjias fra ryggen | Piriformissyndrom | |
|---|---|---|
| Hvor sitter smerten mest? | I beinet, ofte nedenfor kneet | Dypt i setet |
| Nummenhet, prikking, kraftsvikt? | Vanlig | Mindre vanlig |
| Hva forverrer? | Ofte foroverbøy, hosting, nysing | Ofte sitting, særlig på hardt underlag |
| Ømhet ved trykk i setet? | Kan forekomme | Typisk |
| Opprinnelse | Irritert nerverot i korsryggen | Isjiasnerven irriteres i setet |
Tabellen viser typiske mønstre, ikke sikre regler. Mange har trekk fra begge, og andre tilstander kan gi lignende smerter.
Hva er forskjellen på isjias og piriformissyndrom?
Begge handler om isjiasnerven, men på forskjellige steder:
- Ved isjias er nerveroten irritert der den går ut fra ryggraden i korsryggen, oftest på grunn av en prolaps.
- Ved piriformissyndrom antas nerven å bli irritert lenger ned, i setet, der den passerer under eller gjennom piriformismuskelen.
Piriformismuskelen ligger dypt i setet og går fra korsbeinet til lårbeinet. Den hjelper til med å rotere hoften utover og stabilisere hofteleddet.
Hvilke symptomer peker mot piriformissyndrom?
En systematisk gjennomgang av publiserte tilfeller fant at fire trekk gikk igjen:
- smerter i setet
- ømhet ved trykk utenpå setet, nær der isjiasnerven passerer
- smerter som forverres av å sitte
- smerter som forverres av bevegelser som strammer piriformismuskelen
Mange har også smerter bakpå låret. Diagnosen er likevel omdiskutert fordi det ikke finnes én sikker test, og mange fagfolk bruker i dag den bredere betegnelsen dyp setesmerte (deep gluteal syndrome).
Hva kan ellers gi smerter i setet?
Før man konkluderer med piriformissyndrom, bør andre årsaker vurderes:
- nerverotsmerter fra korsryggen
- smerter fra bekkenleddene (IS-leddene)
- seneplager på utsiden av hoften eller ved sitteknuten
- smerter fra selve hofteleddet
Les mer i smerter i hofte og sete: hva kan årsaken være?
Hvordan undersøkes det?
En god undersøkelse inneholder sykehistorie, bevegelsestester for rygg og hofte, nevrologiske tester av kraft, følelse og reflekser, nervestrekktester og trykk mot strukturer i setet. Bildediagnostikk er sjelden nødvendig i starten, men kan brukes for å utelukke andre årsaker hvis plagene vedvarer.
Hvordan behandles det?
Behandlingen er stort sett lik ved begge tilstander i starten:
- forklaring og trygghet om at plagene som regel går over
- tilpasning av belastning, for eksempel kortere økter med sitting og en pute eller annen sittestilling
- øvelser for hofte og sete med gradvis økt belastning
- manuell behandling av muskler og ledd som supplement
- råd om å holde seg i aktivitet
Når bør du kontakte lege raskt?
Kontakt lege eller legevakt (116 117) ved nummenhet i skrittet, problemer med vannlating eller avføring, tiltagende kraftsvikt i beinet, eller smerter i begge bein.
Vanlige spørsmål
Hva er piriformissyndrom?
Piriformissyndrom er smerter dypt i setet som antas å skyldes at piriformismuskelen irriterer isjiasnerven der den passerer under eller gjennom muskelen. Typisk er setesmerter som forverres av sitting og ømhet ved trykk i setet.
Hvordan vet jeg om det er isjias eller piriformissyndrom?
Smerter som stråler langt ned i leggen og foten, med nummenhet eller kraftsvikt, peker mer mot isjias fra ryggen. Smerter som domineres av setet, forverres av sitting og er ømme ved trykk i setet, peker mer mot piriformissyndrom. En undersøkelse med nevrologiske tester er nødvendig for å skille dem.
Er piriformissyndrom vanlig?
Det er omdiskutert hvor vanlig det er, fordi det ikke finnes én sikker test. Det er mindre vanlig enn isjias fra ryggen, og det er viktig å vurdere andre årsaker før man konkluderer.
Hjelper tøyning mot piriformissyndrom?
Tøyning kan gi lindring for noen, men behandlingen bør også inneholde styrkeøvelser for hofte og sete, tilpasning av sittestilling og gradvis økt belastning. Manuell behandling kan være et supplement.
Ønsker du en vurdering?
Har du smerter i setet og ned i beinet? Vi undersøker om det kommer fra ryggen, setet eller hoften, og lager en plan ut fra det. Se også siden om ryggsmerter.
Bestill time eller ring oss på 400 95 900.
Artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke en individuell undersøkelse. Ved akutte eller kraftige symptomer: kontakt lege, legevakt (116 117) eller ring 113.